Vi lever i et samfunn med høyt tempo og med mye fokus på utvikling. Vi er stadig på vei til et sted der fremme som skal bli så mye bedre enn det som er akkurat her og nå, både på jobb og på fritiden. Vi har nok skapt mye velferd med dette fokuset, men også stress, utbrenthet og utilfredshet. Jeg tror det er viktig at vi roer ned på dette jaget og jeg tror at noe så enkelt som et dryss takknemlighet på veien kunne gjort denne reisen mer balansert.  

Hver dag står de fleste opp og beveger seg mot et mål der fremme. Det kan være i forhold til utdanning, karriereutvikling, lønnsvekst eller kanskje handler det om vektreduksjon, bygge drømmehuset eller finne livspartneren. Ubevisst tenker vi at livet blir så mye bedre om vi bare får oppfylt disse ønskene. Da vil livet bli godt. At vi utvikler oss er helt naturlig, men denne livsstilen kan fort gå fra sunn til usunn om fokuset på målet tar overhånd. For midt opp i dette jaget glemmer vi at dagen i dagen er bare den vi har. Vi har aldri levd noe annet sted enn akkurat nå. Morgendagen er først og fremst en tanke, mens livet utspiller seg alltid i øyeblikket. På mange måter går vi ironisk nok ofte glipp av livet mens vi planlegger fremtiden. Det er nok mange som kjenner på dette, men ettersom hele samfunnet springer på denne måten våger vi ikke stoppe opp og være tilstede. Ikke minst er det mange som ikke vet hvordan man kan ta en pause i den hektiske tilværelsen. Men kanskje har unntakstilstanden med koronaviruset gitt oss en pause der vi har fått lov å kjenne på hva som er verdifullt for oss når alt kommer til alt? Det er ikke til å stikke under en stol at mange av de tingene vi streber etter er behovsskapt av samfunn og media. Jeg lurer på om vi lever slik vi egentlig ønsker eller om vi lever slik vi tror vi må.

Jeg tror at å starte dagen med å fylle opp korgen for takknemlighet kan hjelpe oss nærmere å leve mer i ekthet og balanse i forhold til oss selv. I takknemlighet fyller vi opp vårt indre fremfor å tenke at noe ikke er bra nok. Om vi starter og slutter dagen med takknemlighet vil vi se hvor uendelige rike vi er. Jeg tror at vi må våge, i hverdagens kjas og mas, å spørre oss selv hva vi har å være takknemlig for. Har du tenkt på hva det er som gjør deg glad? Hva det er som gjør at du føler du lever? Alle mennesker har noe å være takknemlig for. Selv om vi kanskje står midt i en livskrise vil vi kunne se at det er noe vi er rik på. Jeg tenker ikke på rikdom i forhold til det materielle men det som fyller sjelen som er gratis. En klem, et smil, at noen ser deg, solen som varmer, bladene som springer ut, en god kopp kaffe, at kroppen din bærer deg rundt i hverdagen. Vi tar det meste for gitt men kanskje er den største rikdommen og grunnen til å være takknemlig så enkel som bare å få lov å være til.